26:I[261309,["/_next/static/immutable/chunks/1kfwgybdj0chk.js","/_next/static/immutable/chunks/2ig92bl47_mdv.js","/_next/static/immutable/chunks/2we5f3oei3xbx.js","/_next/static/immutable/chunks/11irczblri54k.js","/_next/static/immutable/chunks/1zztgclyi17xj.js","/_next/static/immutable/chunks/00aozvbj1pgnj.js","/_next/static/immutable/chunks/1sdmjulg-xz-o.js","/_next/static/immutable/chunks/41d6e-yco0uou.js","/_next/static/immutable/chunks/0j3rrz07yjp-w.js","/_next/static/immutable/chunks/2bk4y66ciqhd0.js","/_next/static/immutable/chunks/2hr5a57qdx2bv.js","/_next/static/immutable/chunks/2sf833t8z_m2k.js","/_next/static/immutable/chunks/3yjiwc2wsz4ma.js","/_next/static/immutable/chunks/182uuqqj0fzdo.js","/_next/static/immutable/chunks/13vdvcgv98k46.js","/_next/static/immutable/chunks/2xhplb80t37lo.js","/_next/static/immutable/chunks/3s4fpvaawf7jz.js","/_next/static/immutable/chunks/2f84_gaaqozbh.js","/_next/static/immutable/chunks/0-_5-am6w-nzd.js","/_next/static/immutable/chunks/0tp-xajvn843z.js"],"PageHeader"] 27:I[645335,["/_next/static/immutable/chunks/1kfwgybdj0chk.js","/_next/static/immutable/chunks/2ig92bl47_mdv.js","/_next/static/immutable/chunks/2we5f3oei3xbx.js","/_next/static/immutable/chunks/11irczblri54k.js","/_next/static/immutable/chunks/1zztgclyi17xj.js","/_next/static/immutable/chunks/00aozvbj1pgnj.js","/_next/static/immutable/chunks/1sdmjulg-xz-o.js","/_next/static/immutable/chunks/41d6e-yco0uou.js","/_next/static/immutable/chunks/0j3rrz07yjp-w.js","/_next/static/immutable/chunks/2bk4y66ciqhd0.js","/_next/static/immutable/chunks/2hr5a57qdx2bv.js","/_next/static/immutable/chunks/2sf833t8z_m2k.js","/_next/static/immutable/chunks/3yjiwc2wsz4ma.js","/_next/static/immutable/chunks/182uuqqj0fzdo.js","/_next/static/immutable/chunks/13vdvcgv98k46.js","/_next/static/immutable/chunks/2xhplb80t37lo.js","/_next/static/immutable/chunks/3s4fpvaawf7jz.js","/_next/static/immutable/chunks/2f84_gaaqozbh.js","/_next/static/immutable/chunks/0-_5-am6w-nzd.js","/_next/static/immutable/chunks/0tp-xajvn843z.js"],"Editor"] 28:T26f2,

Bak kameraet: Et skjult samspill mellom oter, havørn og mink

De siste årene har ny kamerateknologi gjort det mulig for meg å følge dyrelivet mer kontinuerlig enn tidligere. Kameraene registrerer aktivitet gjennom hele døgnet og viser hvordan ulike arter bruker de samme områdene. I områdene jeg dokumenterer, finnes det store bestander av oter og mink, i tillegg til ravn, kråke, skjære og havørn. Her finnes også røyskatt og rev, som må svømme for å komme seg ut til disse øyene, som jeg har fulgt gjennom mange år.

Oter og mink – to arter i de samme områdene

Gjennom kameraopptakene mine har jeg dokumentert at oter og mink bruker de samme små øyene og til dels de samme områdene. På en av øyene har jeg filmet en mink som kommer ut av et hi som også brukes av oter. Andre opptak viser at begge artene oppholder seg på den samme øya, som kameraene har dokumentert over en periode på mer enn to år.

Slike observasjoner reiser spørsmål om hvordan de to artene forholder seg til hverandre langs den langstrakte kysten vår. Konkurrerer de om mat og leveområder, eller finnes det situasjoner der de kan leve side om side uten direkte konflikt? Mine observasjoner her oppe i nord ser ut til å skille seg fra resultatene i forskning fra Vestlandet.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har undersøkt utviklingen i minkbestanden i områder der oteren har etablert seg på nytt på Vestlandet. Resultatene tyder på at minkens aktivitet har gått merkbart tilbake, og at oteren kan bidra til å fortrenge mink fra områder der begge artene lever. Les mer om forskningen hos NINA: Antall mink minker takket være oteren.https://www.nina.no/aktuelt/alle-artikler-og-nyheter/antall-mink-minker-takket-vaere-oteren

Mine egne opptak gir ikke alene svar på hvorfor artene bruker de samme områdene her oppe, men de dokumenterer konkrete situasjoner over tid. Det gir et grunnlag for å undersøke om det finnes lokale forskjeller langs kysten. Foreløpig er det vanskelig å trekke sikre konklusjoner.

Mesterfiskeren som mange nyter godt av

Kameraene har gitt meg et nærmere innblikk i hva som skjer rundt oterens fiskeplasser. Oteren er en effektiv fisker, og restene etter måltidene ser ut til å kunne være viktige for andre arter. Opptakene viser også et nært samspill mellom oteren og havørna. Når det blir fisk eller andre matrester til overs, kan havørna få del i fangsten. Kråker og skjærer oppsøker de samme stedene og utnytter mat som oteren etterlater seg.

I området jeg følger, har jeg de siste årene registrert en stor bestand av kråker og skjærer. Jeg kan ikke ut fra observasjonene alene si hvor mye oterens aktivitet betyr for bestandene deres, men opptakene viser hvordan de oppsøker de samme stedene og utnytter tilgjengelige matressurser.

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/smagnager-krasj-gir-krise-for-rypene_-nesten-alle-reir-er-plyndret-1.17511964

Hvorfor fanger oteren flyndre og steinbit?

Et annet interessant trekk ved opptakene er at jeg registrerer oter som kommer opp med flyndre og steinbit. Det har fått meg til å undre meg over hvorfor disse fiskeartene ser ut til å være så ofte representert i fangsten.

Flyndre og steinbit lever gjerne på eller nær bunnen, og dette kan gjøre dem tilgjengelige for en jaktende oter. Likevel har jeg foreløpig ikke grunnlag for å fastslå hvorfor oteren fanger disse artene så ofte. Det kan blant annet henge sammen med hvor fisken oppholder seg, hvor lett den er å fange, og hvilke andre byttedyr som er tilgjengelige.

Hva forteller observasjonene om naturmangfoldet?

For meg er verdien av denne naturdokumentasjonen først og fremst muligheten til å følge utviklingen over tid. Enkeltopptak viser situasjoner, mens opptak gjennom måneder og år kan avdekke mønstre som ellers er vanskelige å oppdage.

Jeg ønsker å forstå hvordan endringer i fiskebestandene og tilgangen på mat kan påvirke samspillet mellom oter, mink, havørn og kråkefugler, og hvilken betydning dette kan ha for sjøfuglene og det øvrige naturmangfoldet.

Naturen består ikke av enkeltarter som lever uavhengig av hverandre. Artene deler leveområder, konkurrerer om ressurser og utnytter mulighetene som oppstår gjennom andres aktivitet. Når vi følger disse sammenhengene over tid, kan vi få en bedre forståelse av hvordan kystens økosystem fungerer – og hvordan endringer i én del av naturen kan få følger for flere andre.

8:[["$","$L26",null,{"createdAt":"2026-10-23T14:42:17.502Z","title":"Et skjult samspill mellom oter, havørn og mink","subtitle":"Oter og mink – to arter i de samme områdene","image":"https://res.cloudinary.com/helgehaukeland/image/upload/q_50,co_rgb:bfbfbf,l_text:futura_18:%C2%A9%20HELGEHAUKELAND.COM,g_south,x_32,y_23/v1786192531/photo-stories/oter_helgehaukeland_7.jpg"}],["$","article",null,{"className":"relative container py-16","children":[false,["$","$L27",null,{"editable":false,"content":"$28","editorProps":{"attributes":{"class":"prose lg:prose-lg prose-blue dark:prose-invert"}}}]]}],"$L29",false]